Vårstigen i Drivdalen ble lagt ned som riksvei for over 150 år siden. I dag er den blitt en svært populær turvei. Veistubben er bare 6 kilometer lang.
Som turgåer er det ikke farlig å ferdes på stien som i eldre tider var kjent som de veifarendes skrekk. Vårstigen er fortsatt den samme ”veien” som konger, kunstnere, pilegrimer og bygdefolk gikk før en i 1853 fikk ny vei sprengt inn i fjellet langs Driva. En går i det samme storslåtte landskapet som er blitt så dramatisk skildra i ord og bilder. Flere steder var det så smalt at to ryttere knapt kunne møtes. Og ned mot Driva var det bratte stup. Dette var forhold som fikk mange av de reisende til å skrive stor fare og angstreaksjoner i sine reisedagbøker.
Du starter turen ved Gammelholet, om lag tre kilometer nord for Kongsvoll. Det stiger jevnt fra starten opp mot Tingsvaet, som er Vårstigens høyeste punkt. Herfra er det storslått utsikt. Etter all sannsynlighet var det her Aasmund Olavson Vinje skrev diktet ”Her er så vent det kan meg grøta”.
Fra Tingsvaet bærer det slakt utfor i lett terreng fram til Drivstusætra. På den lune setervollen er det fint å raste. Etter Drivstusætra klatrer stien noe bratt opp mot Vårstigåa. Nord for Vårstigåa tar du så ned Mærrabakken, den siste og kanskje verste kneiken langs den historiske kongeveien. Her kjørte de med både karjoler og store firehjuls vogner på kongeferder på 1700-tallet. Nesten utrolig at det gikk an å komme ned de glatte berga. Du som er turvandrer med gode turstøvler og kanskje også turstaver, vil ha en langt lettere tur ned mot Nestavollan, garden der Vårstigen ender.
Under turen har du sikkert hatt mange fine naturopplevelser. Du har gått i et idyllisk landskap med bjørkeskog og blomsterenger, du har hatt flott utsikt til fjellheimen på andre sida av Drivdalen og kanskje til og med sett moskus. Langs hele Vårstigen er det informasjonstavler som gir opplysninger om de stedene du passerer.
Hvert år i juni arrangerer Drivdalen idrettslag Embretmarsjen. Det er en kjent turmarsj som går etter Vårstigen. Den har fått navnet etter Ingebrigt Sneve. Han satte ny rekord på styrkeprøven fra Trondheim til Oslo til fots for 70 år siden.
Nyttig informasjon:
Kart: SNØHETTA 1519 IV
Lengde: 6 km
Tid opp: 2 timer